Gårdene i Åsane

Åsane (flertall av norrønt áss, ås, som er sisteledd i mange av gårdsnavnene i bygden). Åsane er prestegjeld og sokn i Arna og Åsane prosti. Åsane fikk status som annekssokn under Hamre prestegjeld 1871, og ble utskilt som eget prestegjeld i 1956. Eidsvåg og Salhus ble skilt ut fra Åsane 1982. Den første Åsane kirke ble innviet i 1795, brant ned 1992. Ny kirke ble reist i 1993. Åsane hørte tidligere til Hammer herred, men ble egen kommune fra 01.01.1904. Noen av gårdene som en skulle tro naturlig ville høre til Åsane, ble ikke med i den nye kommunen fra starten. Det var gårdene Breistein, Hylkje og Salhus, de ble overført til Åsane 01.07.1914. Hordvik gårdene og Tellevik ventet helt til 01.07.1938 før de ble med i Åsane kommune. Tilsammen 47 matrikkelgårder. Åsane sin tid som egen kommune varte fram til 1. januar 1972, da ble Åsane en del av Bergen. Dette skriver Gyldendals konversasjonsleksikon (Oslo 1935) om Åsane

Herred og sogn i Hamre prestegjeld, Hordaland, 79,01 km², 2759 innbyggere, 2,34 km² ferskvann, 3,52 km² dyrket jord, 5,32 km² naturlig eng og utslåtter, 7,44 km² produktiv skog. Åsane ligger n.ø. for Bergen på Bergenshalvøen vest for Sørfjord. Det er kupert med fjell optil ca. 600 m.o.h. Veinettet er vel utviklet; hovedvei til Bergen. Tettbebyggelse ved Salhus og Eidsvåg (se disse). Jordbruk og industri. I to vannkraftstasjoner er tils. installert 65 kW. Antatt formue 5 982 000 kr., inntekt 2 160 000 kr.

(På samme tid var innbyggerantallet i Eidsvåg 220 og i Salhus 748. I dag er vi nesten 40 000 i hele Åsane!) I 1964 skriver Forlaget Norske Gardsbruk bl.a. dette om Åsane herred

Folketallet var pr 1. april 1962 18 852 personer, o gdet øker stadig sterkt på grunn av den store innflyttingen, mest fra Bergen. Omtrent halvparten av kommunens innbyggere bor i dag i Eidsvåg skolekrets i den sørlige delen av herredet, nærmest Bergen. I Eidsvåg er også den kommunale administrasjonen samlet i nyoppført administrasjonsbygg som ligger i nærheten av Eidsvågstunnelen. Eidsvågstunnelen er en 840 m lang veitunnel, som, da den ble ferdig i 1956, forkortet forbindelsen Bergen-Åsane med nær 4 km. Mange av innbyggerne har sine arbeidssteder i Bergen, men nærmere 1000 har sitt arbeid i de relativt tettbygde industristeder som Salhus (veveri og trikotasje), Eidsvåg (tekstil) og Breistien (garveri, skofabrikk, treindustri). 10-12% av befolkningen er beskjeftiget i jordbruk - (1960) , og et liknende antall i hver av næringene samferdsel og forretningsvirksomhet. Åsane har relativt godt og tett utbygd veinett. Riksvei 540, Bergen - Steinestø (omlag 25 km) er en del av stamveien Bergen - Ytre Sogn. Den er nå under ombygging og vil, når den om få år blir ferdig, bli en av Vestlandets beste kjøreveier. Åsane Billag som ble stiftet i 1920, har i dag mer enn 40 busser og gjennom et omfattende ruteopplegg sørger det for befordring av passasjerer, post og pakker innen kommunen og mellom kommunen og Bergen. Skolestellet i Åsane er godt utbygd med treårig realskole og toårig linjedelt framhaldskole som overbygning over den sjuårige folkeskolen. Når det gjelder gymnas og andre videregående skoler, har kommunen samarbeidet med Bergen. Av historiske steder og hendinger er det ikke så mye å peke på i Åsane. Det er gjort noen oldfunn blant annet på Åstvedt, og det er sikkert at bosetningen går langt tilbake i tiden. Åsane hørte til Arna skipreide, og som tingsted var Mjelde gard i Haus mye brukt. I 1263 samlet Håkon Håkonsøn en del av flåten sin på Eidsvågbukten før han dro til Skottland på hærferd.