Bildet viser utsikt fra Sæterstøl mot Almås og Haukås. Midt i bildet er bnr. 1 (nærmest Sæterstøl) og bnr. 4 på Almås. Bruksnummer 4 var lengst bebodd, her bodde Karl (Kalle) Almås til han døde i 2004. Bergen tomteselskap er i dag eier av disse to gårdsbrukene. Markene til høyre i bildet er en del av Haukås arbeidsgård som også eies av Bergen kommune. Fra samme sted i dag ville vi sett Bergen landsfengsel og atskillig flere hus. Tvers over Sørfjorden ser vi Valestrand. Utlån: Åsane Historielag.
(norrønt Almásar, av trenavnet alm), gnr. 197, gårdsbruk vest for Steinestøvegen. Lå til førstningen av 1600-tallet til Allehelgenskirkens gods. Gnr. 197/4 kom 1700 fra Hamre kirkegods i privat eie og har siden tilhørt samme slekt. Gnr. 197/2 har tilhørt samme slekt siden 1830.
Kilde: Bergen byleksikon
Gårdsområdet på Almås strekker seg fra Sørfjorden i øst og oppover mot Sæterstøl. Steinestøvegen kløyver gårdsområdet i to. På Almås har det vært to gårdstun i alle fall fra 1666, da et manntall skiller mellom Øvre og Nedre Almås. Den nederste delen av Almås er til dels utbygd, mens det øvre gårdstunet (bruksnummer 1, 2 og 4) ligger der den dag i dag uten kjørevei frem til tunet. Den siste som bodde på det gamle tunet på øvre Almås døde i 2004. Det medførte brudd på en bosettingshistorie som trolig har vart minst i 1500-2000 år!
Folketallsutviklingen på Almås kan en se mer av i de ulike folketellingene i Digitalarkivet.
I 1801 bodde det fire gårdbrukerfamilier på Almås, i 1865 var det i tillegg to husmannsfamilier, den ene i Øvrebotnen og den andre i Almåstræet. I 1900 var det blitt åtte gårdbrukerfamilier på Almås. Befolkningsveksten på Almås holdt seg utover på 1900-tallet. De som nå slo seg ned på Almås var ikke tilknyttet jordbruket, og de nye boligområdene på Almås lå i nærheten av Steinestøvegen. Det gikk tilbake med gårdsdriften på Almås utover 1970- og 1980-tallet og i dag er det helt slutt.
Utskiftninger
Den første utskiftningen var en "mindelig Udskiftning" datert 28. mai 1833. I tillegg til brukerne på Almås, møtte folk fra de tilgrensende gårdene Tuft, Sæterstøl og Hylkje. Selve utskiftningen kan leses i Digitalarkivet (gotisk håndskrift).
Den store utskiftningen over inn- og utmark på Almås var ferdig 18. oktober 1930 og ble tinglyst 16. mars 1931. Utskiftningen er på 27 sider, men de er maskinskrevne og lettleste.
Veien som aldri kom til det øverste tunet har ført til at bygningene og kulturlandskapet der oppe ligger som et vitnesbyrd fra en svunnen tid. Utfordringene mot at dette skal fortsette slik også i fremtiden er flere: uten dyr på beite gror kulturlandskapet igjen og uten noen form for bruk av bygningene forfaller også de.
På facebook har vi opprettet denne gruppen: Bevar Almåsgårdene! Åsane trenger kulturminner
I tillegg har selvfølgelig historielaget en egen side
Bydelsvandring til Almås 13. mai 2007
Lesestoff
Frode Fylllingsnes: "Åsane i fortid og nåtid", bind 1.
Kenneth Bratland: "Åsane i fortid og nåtid", bind 2, slektshistorie
Hylkjeområdet omfatter gårdene Tuft, Almås og Hylkje, noe du kan lese mer om på bt.no
Hylkjeområdet