Viktig bidrag til Åsanes kirkehistorie

Sensasjonelt funn på Saurås gård

I dagens Åsane Tidende kan vi lese om fredagens funn av inventardeler fra gamle Åsane kirke. Vi har fått tillatelse fra journalist Thomas Gangstøe i Åsane Tidende å gjengi artikkelen hans her.

Bjelke med bibelsk påskrift fra kirken på Saurås. Foto: Thomas Gangstøe

BIBELSK: Denne bjelken med bibelsk påskrift ble funnet på Saurås gård fredag. Professor Henrik Von Achen karakteriserer funnet som sensasjonelt. Bjelken kan være det eneste som er igjen fra kirken som stod i området fra 1598 til 1795.

Professor ved Bergen museum Henrik Von Achen og leder for Åsane historielag, Marianne Herfindal Johannessen, kom over et sensasjonelt funn da de besøkte Saurås gård sist fredag. I fjøset oppdaget de nemlig en bærebjelke med en bibelsk påskrift fra 1700-tallet. Bjelken er trolig fra Åsane kirke, et tømmerbygg som stod på Saurås fra 1598 til 1795.

 

Tekst og foto: Thomas Gangstøe

thomas@aasanetidende.no

- Dette kan kalles et sensasjonelt funn og er det eneste sporet vi har fra den gamle tømmerkirken på Saurås, sier professor Henrik Von Achen til Åsane Tidende.

Bjelken har en innskrift malt med svart limfarge på hvit grunn: «.. n fortalte eder om At han haver Giort store ting for Ve...»

- Dette er etter stavemåten å dømme yngre enn for eksempel innskriftene

på Hamre kirkes takbjelker, men er ellers av samme kategori.
Bjelken stammer høyst sannsynlig fra den gamle kirken som er nevnt  allerede i 1598, men stavemåten tilsier at skriften stammer fra 1700-årene. Jeg ville tro at den er fra før 1795, da denne formen for utsmykning med bibelspråk så vidt jeg vet er eldre, sier professoren ved Bergen museum.

 

Galleri fra 1800-tallet

Brystningspanel fra et galleri fra 1869. Foto: Thomas Gangstøe

FORSVUNNET: Henrik Von Achen undersøker brystningspanelet som ble oppdaget i en kjeller på Saurås gård. I kirkelitteratur omtales dette som et forsvunnet galleri. Nå er det trolig kommet til rette etter nesten 120 år.

Johannessen og Achen tok turen ut til Saurås gård etter at eier Tor Ståle Skulstad hadde gjort spennende funn da han ryddet en gammel kjeller. Der oppdaget han nemlig et brystningspanel i to deler og en søyle samt en dør med påskrift 1887. Åsabuen mente dette tilhørte Åsane gamle kirke.

- Dette er et galleri som stod over inngangsdøren, og i følge Norges kirker, Hordaland bind 1, utg. Hoff, Lidén og Storsletten, Oslo

2000, s. 82-92, ble dette satt opp i 1869. I boken omtales det bare som et forsvunnet galleri. Dette galleriet hadde bare plass til to benker. Det var intet orgel, og det ble så erstattet av et langt større i 1892 i hele skipets bredde. Trolig var det da at den gamle brystningen sammen med søylene kom på gården, sier Achen.

Etter å ha fått en omvisning på gården til Skulstad, oppdaget Johannessen og Achen altså det som var enda mer interessant, nemlig bjelken fra 1700-tallet.

 

Kan finnes mer

Når tror de det kan finnes flere deler av de gamle kirkene på gårdene rundt Saurås og ellers i bydelen.

- Vi må oppfordre folk til å ta en titt i gamle boder eller kjellere og undersøke treverket i bygningene sine nærmere. Dersom noen finner noe de mener kan tilhøre en av de gamle kirkebygningene, håper vi de vil ta kontakt med oss, oppfordrer Johannessen og Achen.

Det jobbes nå med å finne ut hva som skjer med det sensasjonelle funnet på Saurås gård.

Åsane historielag har ikke et sted å oppbevare det som kan være de eneste restene av de gamle kirkene, og Herfindal opplyser at de er avhengige av at Bergen museum kan ta hånd om det unike funnet.

Professoren Achen lover at gjenstandene ikke vil gå tapt.

- Om ikke historielaget har mulighet, vil vi selvsagt ta oss av det og bevare det. Dette er enormt viktig kirkehistorie og kan gi oss en del svar, understreker professoren ved Bergen museum.

Tor Ståle Skulstad oppdaget kirkeinvetaret. Foto: Thomas Gangstøe

FUNNET: Tor Ståle Skulstad oppdaget rester av svært gamle kirkebygninger på eiendommen sin.

 

Jakter bilder

 

Åsane historielag jakter på bilder som er tatt inne i Åsane gamle kirke før 1932. - Vi har ingen bilder av interiøret før denne tid og er veldig interessert i å komme i kontakt med folk som har bilder, sier leder Marianne Herfindal Johannessen.