Nyheter fra Arkivverket

Abonner på Nyheter fra Arkivverket nyhetsstrøm
Arkivverket - All aktivitet
Oppdatert: 56 min 2 sek siden

Johannes Olson Lavold - fødd i Luster 1683 - flytte visstnok herifrå kring 1742 med andre kone Margrethe og fire born frå første ekteskap - truleg til ytre Sogn? - kvar vart det av dei?

14. september 2019 - 10:56
Solund Bygdebok (II), Kråkås; Her er det sagt at dei var "nemnde berre ein gong". Bygdeboka for Gulen, Fallebø: Denne Kari var frå Vatne, hadde vore gift to gonger før ho gifta seg med Jens Johansson Kråkås, "men alt 30/7 1752 vart det skifte etter han". Born: Jens f. 30/7 1752 g. 29/12 1784 m. Kari Hansdtr Virkesdal. Eg har ikkje funne opphavet til denne Jens. Kari K. vart gift ein gong til og døydde i 1793. Bygdeboka for Gulen, Fallebø: Klaus f. 1714 skal vere son av Johan/Johannes Torkesson Engeseter (Brekke Bygdebok, s.509). Klaus og kona skal ha flytta til Engeseter.

Etterlysning Jørgen Hage Sørensen

14. september 2019 - 10:56
Summa sumarum: Det kan umulig være meningen at jeg skal legge hele slektstreet med kilder og lenker i dette forumet for å komme videre. Imidlertid, jeg er takknemlig for alle spor. Mvh Reidun

Etterlysning Jørgen Hage Sørensen

14. september 2019 - 10:23
Ja, jeg ser at det er omvendt her, men det er ikke tvil om at det er rett person. Jeg er imponert over hva dere finner. Skal ta godt vare på det. Jeg har funnet en rekke anløp i USA helt frem til 1945. Dessverre vet jeg ingenting om han etter dette. Har søkt i fangeprotokoller uten resultat. I 1945 hadde han en bror og en søster i USA, en bror i Bergen (min svigerfar), en bror, Jørgen, i Kristiansand eller Oslo og en søster?(ikke bekreftet) Sigga i Kristiansand. Helga døde i 1925, men hennes sønn var i live. Helgas etterkommere visste ingenting om denne familien. Enkemannen omkom i et krigsforlis, så sønnen vokste opp hos farens familie. Det som hendte med Georg var nok vanskelig å snakke om, da det var knyttet både til krigen og kriminalitet. Mvh Reidun

Forsvunnet i utenriksfart: Angel Abrahamsen, f. 10. april 1857 i Buksnes. Siste livstegn fra Sør-Amerika, trolig en gang rundt 1880-årene.

14. september 2019 - 10:16
Mange sjømannsruller er skanna og tilgjengelege her i Digitalarkivet, men ikkje for ditt område. Det som er aktuelt for deg ligg antakeleg i Statsarkivet i Trondheim. I sjømannsrullene vil du finna av- og påmønstringar, datoar, namn på skip, og hovudhamnane skipet reiste til/frå (men ikkje alle som skipet var innom). Men dersom din mann mønstra på utanlandske skip vil ikkje desse vera registrerte i dei norske sjømannsrullene, og om han omkom på eit av desse, eller rømte, vil det heller ikkje vera registert i desse rullene, med mindre han etter rømming kom tilbake til Norge og registrerte seg på nytt. Det gjorde han antakeleg ikkje.

Thelacious Harold Thorson frå Kragerø/Sannidal(?) til Amerika (1865-1950) - opphavet hans i Noreg og utvandringsåret?

14. september 2019 - 10:02
Berthe Thomine Halvorsdotter og sønene Harald og Karl på veg til USA via Kanada i 1871: https://search.ancestry.se/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=1263&h=63029&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=idx1811&_phstart=successSource

Vielse Engebret Madsen og Ingeborg Gundersdatter

14. september 2019 - 9:49
Hans etternamn les eg som "Teigum", hennar som "Kirckebø". Alder ser eg ikkje at det står her. Under står det ei innførsle om at dei er slekt i 3. ledd (tremenningar), men har fått kongeleg løyve til ekteskap.

hva er patronymet?

14. september 2019 - 9:31
Det kan verte vanskeleg å konkludere her. Det er tydelegvis Lisbet som ha skrive den nedste teksten (10-11 linjer). Det er noko, men litt knapt med tekst. "Ni*l*s" tenkjer eg er greit nok. Den tredje bokstaven kan godt vere ein e (sjå t.d. "-bet" i førenamnet). Om det kan vere ein c er eg usikker på. Eg kan ikkje sjå andre c-ar i denne teksten (utanom "Xcel", som er med latinske bokstavar). Den nest siste bokstaven er eit større problem. Dersom det er ein a, er han heilt annleis enn andre a-ar (som det er ein del av; sjå t.d. "daller" 2 x i 3. siste linja). Men... det gjeld også a-en i "datter" etterpå, og det kjem nok av at skrifta er samantrengt mot slutten av papiret. Det kan vere ein d; det er i så fall ein liten og forkrøpla d. Det kan ha same grunn som over (samantrengd skrift). Kan det vere ein s? kanskje... Det treng heller ikkje vere ein bokstav, men berre overgangen mellom l og s; altså "Niels dater".

Sjur Sivert Olsen Våtvoll,Kvæfjord 1795-1855 og hans slekt-samer i kvæfjord

14. september 2019 - 9:25
Takk for svar ☺️ Så spennende. Kan jeg spørre hvilken test dette er? På denne testen fikk du altså et treff med meg? Unnskyld at jeg spør sånn, men dette var første lille tråd som kanskje fører meg videre i letingen etter mine aner.

De første med navnet Lovis ved Løkken kobberverk – Grutsæter hytteplass i Meldal

14. september 2019 - 9:17
Jeg har en Arnt Lovitsen i mine notater. Han var gift med Agnete Andersdatter, som i 1801 var 71 år og enke. Hva er sammenhengen mellom denne Arnt Lovitsen og de andre dere nevner? https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058443003661

Herman Øiset rømte byen

14. september 2019 - 8:37
Her stod mye, men jeg har problemer med å forstå hva det menes. På mange andre personer i borgerskapslisten står det enkle ting som at borgerskap er opphørt eller vedkommende er død. På Herman Colbjørnsen Øiset står masse datoer, årstall og navn. Er det noen som kan forklare litt hva det kan være? Et sted er navnet Karen Petrine Øiset 1/6 52 hva betyr det? Kunne man låne bort borgerskap (handelsrettighet?)

Borghild Eidorff Nilsen, f. 1889, utvandret til USA. Videre skjebne?

14. september 2019 - 7:52
Ingvald Martin Stromme BIRTH 1884 DEATH 27 Dec 1955 (aged 70–71) Pasco, Franklin County, Washington, USA BURIAL City View Cemetery Pasco, Franklin County, Washington, USA Add to Map MEMORIAL ID 11340770 · View Source https://www.findagrave.com/memorial/11340770/ingvald-martin-stromme ---- Arthur Eidorff Stromme BIRTH 25 Dec 1913 DEATH 17 Dec 1992 (aged 78) BURIAL City View Cemetery Pasco, Franklin County, Washington, USA Add to Map MEMORIAL ID 11340772 · View Source https://www.findagrave.com/memorial/11340772/arthur-eidorff-stromme

Borghild Eidorff Nilsen, f. 1889, utvandret til USA. Videre skjebne?

14. september 2019 - 7:39
Charlotte Angeline Prickett 1918-2000 Prickett 1918-2000 1918 Birth • 3 Sources 18 January 1918 Edgar, Clay, Nebraska, United States 2000 Age 82 Death • 0 Sources 23 January 2000 Long Beach, Pacific, Washington, United States Family Members SPOUSES AND CHILDREN Arthur Eidorff Stromme 1913-1992 Marriage: 6 December 1946 Superior, Mineral, Montana, United States Charlotte Angeline Prickett 1918-2000 Children () PARENTS AND SIBLINGS Ralph Ladd Prickett 1893-1960 Marriage: 18 November 1914 Fairfield, Clay, Nebraska, United States Hazel Vera Boscom 1893-1933 Children (3) Kenneth Ladd Prickett 1915-1985 Charlotte Angeline Prickett 1918-2000 Shirley Ann Prickett 1926-1993 https://ancestors.familysearch.org/en/LRWZ-CB7/charlotte-angeline-prickett-1918-2000

Martha Mikkelsen

14. september 2019 - 6:55
THIS IS A GOOGLE TRANSLATION WITH MANY SEVERE MISTAKES! (e.g the name Sæbø is replaced by Soap!) Maybe someone will help me correcting some of them? A new church was built in 1634 according to a carved year above the west door (Litleskare). In 1686, it is described as "one timber building the church [ship] 18 Alen lang, Coorit 10 Alne in Kant with Thaarn paa and Waabenhus under Thaarnit". In 1640-41, the northern side of the ship and the choir were clothed. Possibly, the north side of the building has been without cladding until then. In 1645-47 the tower was repaired and clad. At the same time, "suetak [ant. wall covering] on the east side of the church ”for 21 riksdaler. In 1650-52 table cloths and floors were repaired. It works for 44 days. Tower and church tar bres with five barrels tar. In the period 1640-1720, the church is regularly tarred during the two-year periods of the accounts with usually two barrels of tar, but when the entire building is tarred, 4-5 barrels are used. The table covering is also repaired or renewed regularly. The limb over the ship is laid in 1653-55. In 1696-98 the tower and porch were repaired. In 1719 it is stated that the church "which, from the root of the Gandhi war, became obsolete and corrupted, Anno 1719 was repaired, with a new tower structure and a new panning, as well as a new suaget". Sutak and tower with cooler and wind skier were tarred twice. A total of six barrels of tar were included, as well as 300 oak nagler for the outer wall. The result was that the diocese in 1721 was able to announce that Sæbø church "is a timber building, which Gandhi was overdue, and Ao 1719 from the ground up repaired, and with one new tower, Suetag, new pans in place of the table roof, were provided, so dend now in very good condition and ey need some repair ”. According to the printer, the choir was 10 cubits long and 11 cubits wide, while the ship was 18 cubits long and 13 cubits wide. According to a fire appraisal store in 1856, the church in the west had a porch of half-timbers three cubits long and of the same width as the ship. Above the porch stood the tower that projected 4 inches above the roof of the ship. It was covered with a helmet in the form of a four-sided pyramid, eight cubits high to the tip "on which is a Jernnspir with Copper Wing and 2nd Copper Bullets". The tower was built of timber with tarred table cloth. On the north side of the choir was a Standwerk Outpiece consisting of Forddoor and a little Sacristi. All over the Church are Beams and Ceilings ”. Interior and furniture The Taxation Protocol of 1856 states that the church was "provided with an altar and altarpiece, a pulpit, a baptismal chair with baptismal font by the carved Viksten and a large brass basin as well as 24 chairs and a pulpit chair in breadth with the church leading to a stairway from the ship". According to Litleskare, the church was without decorative paint inside. The altarpiece came to the church in 1708. The church records state that "As there was no proper altarpiece to this church, one is by car-carver werck, for which condition is paid carpenter Jørgen Christopher Schauer effter proof 28 Rdr". The church paid 18 Rdr. The rest was paid for by Manger church. In 1712 the altarpiece was staffed for 1 Rdr. The altarpiece is today at the Bergen Museum (BM NK 259). It is built up with a lower narrow field (predella) and a large field divided into three smaller fields by four Corinthian pilasters. These carry a classic beamwork with narrow architrave, frieze and high, projecting crown moldings. Above this a curved, broken gable with angel head relief. The lower narrow field has an oval board framed by cut acanthus borders. The board has the following inscription: "To the Table Sæbøe Church / which the people [have] honored / that ziire the Temple House with / Hins Hielp the other been / A time was thought however kept to / That no more bleed / Before seventeen hundred there / They eight years one step ". The midfield of the Greater has a carved representation of the Crucifixion with Hanging Christ on the cross, surrounded by Mary and John. The two flanking fields have carved representations of two of the virtues in the form of female figures - the left faith (Fides) with a book and - strangely enough - with anchor. To the right hoped (Spec) with a dove. The board used to have "a cross that was cut out from the board" (Litleskare). The cross must have belonged to the faith and the anchor hope, but the cross has disappeared and been mistakenly replaced by the anchor. The soapboard has certain motifs in common with the older altarpiece from Haus Church (from 1678). Both boards have carved crucifixions flanked by figurative sculptures of more than double size. The angelic relief over the large field of the Haustavl is identical to the angelic relief in the gable field of the Soap. The angular relief of the soap bucket is carved out of the same piece as the rest of the gable field - unlike the other figures on the board, as well as the acanthus relief that crowns the two virtues and the ridge that encircles the inscription board on the lower narrow field. This may mean that the Sæbøtavlen was drawn and carved by the same carpenter as carpenter Haustavlen, and that Schauer's work has limited itself to cutting the figures and the octane branches. A similar division of labor was carried out for Schauers and carpenter Døll in the case of the altarpiece in the Korskirken in Bergen (Church of Norway, Bergen, B. II p. 135 f.). Colors: The large field has a brownish bottom color and gray, marbled pilasters on a red background. The joists and gables are painted in gray, red and green with a marbled free field. Christ hangs on brown cross. Gold hair, beard and loincloth. Mary and John have green robes. Mary is wearing a red dress, while John is wearing a yellow-yellow robe. Fides has a green belt with a gold belt, while the Spec has a red trim. Predella is marbled in gray and red. Black writing box with gold frame and letters. Green acanthus ornaments. Largest h. 232 cm. Largest br. 202 cm. Baptismal font. The medieval baptismal font was in use until the church was demolished. It stood in a "Daab chair" in the north-east corner of the ship. A new baptismal chair ("funt") was carved in 1662-64. Pulpit†. The church received a new pulpit with a ceiling in 1659-61. Ritual choice. Tin lime and disk † were purchased 1645-47. The inventory list 1690 mentions a silver lime and disk for the first time. These are probably identical to the church's current chalk and counter (see below). The church owned a large baptismal basin † of brass. It was almost a meter in diameter and had at the bottom a representation of the Fall of Sin in driven work (Litleskare). The pelvis was purchased by merchant Rasmus Meyer, Bergen. Para Menter. Alter cloth † of rough canvas "with some red mackey underneath" is mentioned in 1661. A three-part altar cloth in 1696. New trade fair † "of coffee" for 21 Rdr. was acquired in 1661. It is later referred to as a flowered velvet hail. Lysstell. An old candlestick † and a piece of an old candlestick are mentioned in 1640-71, likewise a horn of light † (sic). From 1690 on, two "unfortunate candlesticks †, hats with two arms" are mentioned. When the church was demolished in 1884, it had acquired two large candlesticks † of brass around 1780 (Litleskare). Together with two brass varnishes (lamps), they were purchased by merchant Rasmus Meyer, Bergen. Watches. In the 1600s, the church owned one bell †. In 1705 it was broken. In 1839 a new bell was acquired, but it was useless as it had a "low and unpleasant tone". Another new watch was therefore purchased in 1842. This one had the inscription "Repainted" with a square field under which the inscription "This bell is paid to Sæbø church by J.H. Krohn ". On the neckline the inscription “Cast by K.A. Healthy in Bergen Anno 1842 ”. The clock ended as a working clock at Arna factories. Diam. 40 cm. H. ca. 40 cm (Litlescare). Books. In the 1600s the church had an altar book † in octavo and a hymn book †. The Alter Book was stolen in 1705. A new hymn † in octavo was acquired in 1702. Almissesamler. The church block can be found in the Bergen Museum (BM NK. 230). Small, low, rectangular, iron-plated block to hang on the wall. Hinged lid with coin slot. Lock with heart-shaped locking bracket on the front. L. 45 cm. Br. 16 cm. H. 13 cm. Two blades with velvet bags and silver bells and twisted shafts can also be found in the Bergen Museum (BM NK 22-23). Furniture. "1 common chair as bridal people sit outside" is mentioned in 1661. Various. Chart. 1600s or 1700s. Four hourglass framed in a brass stand in partially pierced work can be found in the Bergen Museum (BM NK 58)

Martha Mikkelsen

14. september 2019 - 6:45
In 1884, the old Sæbø church was taken down and replaced by a new one, still there today. I found this about the old church, at norgeskirker.no - unfortunately only in Norwegian. Kirken fra 1634† En ny kirke ble bygget i 1634 ifølge et utskåret årstall over vestdøren (Litleskare). I 1686 beskrives den som ”een Tømmer bygning Kirchen [skipet] 18 Alen lang, Coorit 10 Alne i Kant med Thaarn paa och Vaabenhus under Thaarnit”. I 1640-41 ble skipets og korets nordside bordkledt. Muligens har nordsiden av bygningen stått uten kledning til da. I 1645-47 repareres og bordkles tårnet. Samtidig legges ”suetak [ant. veggkledning] paa dend øester side aff kirchen” for 21 riksdaler. I 1650-52 repareres bordkledning og gulv. Det arbeides i 44 dager. Tårn og kirke tjærebres med fem tønner tjære. I perioden 1640-1720 tjærebres kirken regelmessig i regnskapenes toårsperioder med vanligvis to tønner tjære, men når hele bygningen tjærebres, medgår 4-5 tønner. Bordkledningen repareres eller fornyes også regelmessig. Lem over skipet legges i 1653-55. I 1696-98 repareres tårnet og våpenhuset. I 1719 anføres at kirken ”som fra grunden af gandske war foraadnet og fordærwed, er Anno 1719 reparered, meed eet nyt taarns opbyggelse og nyt pandetags opleggelse, saawelsom nyt suetag”. Sutak og tårn med kjøler og vindskier ble tjærebredt to ganger. I alt seks tønner tjære medgikk, samt 300 ekenagler til bordkledningen. Resultatet var at stiftsskriveren i 1721 kunne meddele at Sæbø kirke ”er een Tømmer Bygning, som gandske var forfalden, og Ao 1719 fra Grunden op Repareret, og meed eet nyt Taarn, Suetag, nye Pander i stæden for Bordtag, blef forsiunet, saa dend nu er i meget god Stand, og ey behøver nogen Reparation”. Koret var ifølge skriveren 10 alen langt og 11 alen bredt, mens skipet var 18 alen langt og 13 alen bredt. Ifølge en branntaksasjonsforretning i 1856 hadde kirken i vest et våpenhus av bindingsverk tre alen langt og med samme bredde som skipet. Over våpenhuset sto tårnet som raget 4 ¾ alen opp over skipets tak. Det var tekket av en hjelm i form av en firsidet pyramide, åtte alen høy til spissen ”hvorpaa et Jærnspir med Kobberfløi og 2de Kobberkugler”. Tårnet var bygget av bindingsverk med tjæret bordkledning. På korets nordside sto ”et Standerværks Udstik bestaaende af Fordør og et lidet Sacristi. Over hele Kirken er Bjelkelag og Loft”. Interiør og inventar Taksasjonsprotokollen fra 1856 forteller at kirken var ”forsynet med Alter og Altertavle, Predikkestol, Døbestol med Døbefont af udhuggen Viksten og et stort Mæssingbækken samt 24 Stolestader og over Hovedindgangen en Pulpiturstol i Bredde med Kirken hvortil fører en Trappegang fra Skibet”. Kirken var ifølge Litleskare uten dekorativ maling innvendig. Altertavlen kom til kirken i 1708. I kirkeregnskapet anføres at ”Efttersom der war ingen skickelig altertafle till denne kircke, er giort een af bilthugger-werck, hworfor effter betingning er betalt bilthugger Jørgen Christopher Schauer effter bewiis 28 Rdr”. Menigheten betalte 18 Rdr. Resten ble betalt av Manger kirke. I 1712 ble altertavlen staffert for 1 Rdr. Altertavlen er i dag på Bergen Museum (BM NK 259). Den er bygget opp med et nedre smalfelt (predella) og et storfelt som er avdelt i tre mindre felt av fire korintiske pilastre. Disse bærer et klassisk bjelkeverk med smal arkitrav, frise og høy, utkragende kronlist. Over denne en svungen, brutt gavl med englehoderelieff. Nedre smalfelt har en oval innskriftstavle innrammet av skårne akantusranker. Tavlen har følgende innskrift: ”Til Taflen Sæbøe Menighed / som Ma[nge]r har foræret / at ziire Tempelhuset med / Hins Hielp den anden været / En Tid var tænkt dog holdtes til / At ikke mer blef / Før Sytten Hundrede dertil / De otte Aar man skref”. Storfeltets midtfelt har en utskåret fremstilling av Korsfestelsen med hengende Kristus på korset, omgitt av Maria og Johannes. De to flankerende feltene har skårne fremstillinger av to av dydene i form av kvinneskikkelser – til venstre troen (Fides) med bok og – merkelig nok – med anker. Til høyre håpet (Spes) med en due. Tavlen hadde tidligere ”et kors som stod paa skraa ut fra tavlen” (Litleskare). Korset må ha tilhørt troen og ankeret håpet, men korset er forsvunnet og blitt feilaktig erstattet av ankeret. Sæbøtavlen har visse motivmessige fellestrekk med den eldre altertavlen fra Haus kirke (fra 1678). Begge tavlene har utskårne korsfestelsesfremstillinger flankert av figurskulpturer i mer enn dobbel størrelse. Englerelieffet over Haustavlens storfelt er identisk med englerelieffet i Sæbøtavlens gavlfelt. Sæbøtavlens englerelieff er skåret ut av samme stykke som resten av gavlfeltet – i motsetning til de øvrige figurene på tavlen, samt akantusrelieffet som kroner de to dydene og ranken som omkranser innskriftstavlen på nedre smalfelt. Det kan bety at Sæbøtavlen er tegnet og snekret av samme snekker som snekret Haustavlen, og at Schauers arbeid har innskrenket seg til å skjære figurene og aktantusrankene. En tilsvarende arbeidsdeling ble gjennomført for Schauers og snekker Dølls vedkommende når det gjaldt altertavlen i Korskirken i Bergen (Norges Kirker, Bergen, B. II s. 135 f.). Farger: Storfeltet har brunsort bunnfarge og grå, marmorerte pilastre på rød bakgrunn. Bjelkeverket og gavlen er staffert i grått, rødt og grønt med marmorert frisefelt. Kristus henger på brunt kors. Gull hår, skjegg og lendeklede. Maria og Johannes har grønne kapper. Maria har rød kjole, mens Johannes har okergul kjortel. Fides har grønn kledning med gullbelte, mens Spes har rød kledning. Predella er marmorert i grått og rødt. Sort skriftfelt med gull ramme og bokstaver. Grønne akantusornamenter. Største h. 232 cm. Største br. 202 cm. Døpefont. Den middelalderske døpefonten var i bruk til kirken ble revet. Den sto i en ”Daabstol” i skipets nordøstre hjørne. En ny dåpsstol (”funt”) ble snekret i 1662-64. Prekestol†. Kirken fikk ny prekestol med himling i 1659-61. Rituelle kar. Tinn kalk og disk† ble innkjøpt 1645-47. Inventarlisten 1690 nevner en sølv kalk og disk for første gang. Disse er antakelig identiske med kirkens nåværende kalk og disk (se nedenfor). Kirken eide et stort dåpsbekken† av messing. Det var nesten en meter i diameter og hadde i bunnen en fremstilling av Syndefallet i drevet arbeid (Litleskare). Bekkenet ble kjøpt av kjøpmann Rasmus Meyer, Bergen. Paramenter. Alterduk† av grovt lerret ”med noget røt mackey nedenom” nevnes i 1661. En dreyels alterduk i 1696. Ny messehagel† ”af kaff” til 21 Rdr. ble anskaffet i 1661. Den omtales senere som en blommet fløyels messehagel. Lysstell. En gammel lysestake† og et stykke av en gammel lysestake nevnes i 1640-71, likeledes et lyshorn† (sic). Fra 1690 av omtales to ”umage lysestager†, huer med to armer”. Da kirken ble revet i 1884 hadde den to store lysestaker† av messing anskaffet omkring 1780 (Litleskare). De ble, sammen med to blakkerter (lampetter) av messing, kjøpt av kjøpmann Rasmus Meyer, Bergen. Klokker. Kirken eide i 1600-årene én klokke†. I 1705 var den brusten. I 1839 ble en ny klokke anskaffet, men den var ubrukelig da den hadde en ”ringe og ubehagelig klang”. Enda en ny klokke ble derfor kjøpt i 1842. Denne hadde innskriften ”Omstøbt” med et firkantet felt under hvori innskriften ”Denne klokke er bekostet til Sæbø kirke af J.H. Krohn”. På halsen innskriften ”Støbt af K.A. Sundt i Bergen Anno 1842”. Klokken endte som arbeidsklokke ved Arna fabrikker. Diam. ved slagring 40 cm. H. ca. 40 cm (Litleskare). Bøker. Kirken hadde i 1600-årene en alterbok† in octavo og en salmebok†. Alterboken ble stjålet i 1705. Ny salmebok† in octavo ble anskaffet i 1702. Almissesamler. Kirkens blokk finnes i Bergen Museum (BM NK. 230). Liten, lav, rektangulær, jernbeslått blokk til å henge på veggen. Hengslet lokk med myntspalte. Lås med hjerteformet låsbeslag på forsiden. L. 45 cm. Br. 16 cm. H. 13 cm. To klingpunger med fløyels poser og sølvbjeller og dreiede skaft finnes også i Bergen Museum (BM NK 22-23). Møbler.”1 gemeen stoel som brudfolck sidder udi” nevnes i 1661. Diverse. Timeglass. 1600- eller 1700-årene. Fire timeglass innfattet i et messing stativ i delvis gjennombrutt arbeid finnes i Bergen Museum (BM NK 58).

Christopher Thomasson Berge (1807-1894) - husmann i Utladalen mellom Luster og Årdal - hadde tre søner som utvandra til Amerika - men er det mogeleg å finna fleire opplysningar om desse og barneborni til Christopher? - ei kjempeutfordring!

14. september 2019 - 2:48
Jeg er ikke sikker på om dette er rett Johanna, men legger det inn likevel. Fødselsår stemmer ikke med din Johanna, og denne er født i Nebraska. Johanna Christopherson in the Iowa, Marriage Records, 1880-1940 Johanna Christopherson Gender: Female Race: American Age: 24 Birth Year: abt 1866 Birth Place: Dakota Co. Nebr Marriage Date: 24 Jul 1890 Marriage Place: Woodbury, Iowa, USA Father: Thomas Christopherson Mother: Martha Thompson Spouse: John Erhardt

Susanna Christensdotter - fødd i Luster 1837 - budde i Bergen 1870 - kvar vart det av ho og sonen Andreas Johan? - ei ny kjempeutfordring!

14. september 2019 - 2:30
Etter 2 1/2 år «i dvale» vil eg i kveld gjerne få henta fram att denne kjempeutfordringi som framleis står uløyst hjå meg. Eg meiner eg har søkt overalt etter Susanna, men framleis utan resultat! Manuskriptet mitt har stadig same status som i innlegg #7 over, og hovudutfordringane er framleis: ** Kva lagnad fekk Susanna Christensdotter i Amerika, utvandra mellom 1870 og 1875? ** Kva lagnad fekk Andreas Johan Nilsen i Amerika etter 1885? Eg lyt leggja til at Susanna hadde to søstrer som òg utvandra til Amerika: * Ingrid Christensdotter (1837-1886) utvandra kring 1860 og gifte seg med Arne Weigen med bustad i Columbia og Dane Cos., WI * Johanna Christensdotter (1844-1921), utvandra i 1872 med mannen Jens Arneson til Pope Co., MN Kanskje Susanna utvandra i lag med yngste søsteri i 1872 til Pope Co., MN??? Det hadde vore skikkeleg imponerande om nokon kan hjelpa meg finna ut av denne huslyden, og eg takkar på ny for alle gode tips!

Søk i dødsfall Borgund Lærdal ca 1952

14. september 2019 - 1:58
Fint hvis du kan endre "bkvamme" til ditt fulle navn. Jfr. forumreglene. https://www.digitalarkivet.no/content/change-display-name --- Tror ikke du vil finne dødsfall i Borgund i 1952 tilgjengelig på DA,hverken søkbart, eller i kirkebøker. Har du prøvd å søke etter ham på gravminner? http://www.disnorge.no/gravminner/index.php Hva het han, og når ble han født?

Johannes Olson Lavold - fødd i Luster 1683 - flytte visstnok herifrå kring 1742 med andre kone Margrethe og fire born frå første ekteskap - truleg til ytre Sogn? - kvar vart det av dei?

14. september 2019 - 1:48
Dette er ein huslyd som eg har slite med sidan tidleg på 1980-talet og som rett og slett berre «forsvinn» for meg. Johannes Olson Lavold var av gamal Lustra-ætt, og det var ogso første kona Clara, men andre kona Margretha har han nok henta utante, kan henda frå Åretun i Lærdal(?). Men so selde han garden sin og flytte bort. Broren John hadde mellom anna tre døtrer som alle flytte til Fresvik og sjølv hadde eldste sonen hans, som var «etablert» før faren reiste frå Luster, òg ei dotter som i ung alder flytte til Vik. No har eg oppdaga at dei to yngste sønene hans, Jens og Claus, KAN vera gifte i Gulen, men dette kan eg ikkje finna prov på. Her følgjer eit oppdatert manuskript for denne huslyden: ~~~~~~~~~~~~~~ Johannes Olson Lavold, son av føregåande brukar og herifrå garden, var f. kring 1683 og fekk alt 20.3.1705 bygsel hjå faren på størstedelen av bruket. Han gifte seg første gongen kring 1714 med Clara Nilsdotter frå Nes. Ho var f. kring 1686, men vart gravlagd frå Lavoll 26.6.1731. Johannes gifte seg so 19.11.1735 att med enkja Margretha Andersdotter, opphavleg frå ##### (opphavet hennar - gift før med kven? - oppl.? - truleg frå ei anna bygd? - NB: ei Margretha Andersdotter gifte seg i Tønjum, Lærdal 27.10.1715 med ein Johannes Anfindson! - budde kanskje på Åretun med born: * Samuel Johannesson, døypt Lærdal 15.6.1720, gravlagd Lærdal 23.6.1720 * Anders Johannesson, døypt Hafslo 16.8.1721 - d. 1791 - g. Lærdal 9.11.1740 med Elsa Nilsdotter Rikheim (Nygard, Lærdal bd. II - s. 443 - f. 1719) - budde under Rå (Lærdal bd. II - s. 358) - sidan på Glitre (Lærdal bd. II - s. 103)) Ei anna Magretha Andersdotter gifte seg i Stedje, Sogndal 1.1.1708 med Baard Larsson der ho visstnok var f. kring 1690. I 1715 fekk broren John (sjå under) bygsel på eine helfti av garden, so frå den tid brukte Johannes Olson berre hi helfti, og formelt fekk han 9.3.1720 bygslebrev på helfti si. Skøyte må han truleg ha fått hjå faren 4.4.1725, same dagen som broren John fekk skøyte på helfti si, men me kan ikkje sjå at skøyta til Johannes nokon gong vart tinglesi. Ved skiftet etter frste kona slutta 24.3.1732 vart garden for gjeld utlagd sorenskrivar Jersin på Talle, men han skøytte 24.4.1737 attende til Johannes som elles hadde drive bruket òg medan Jersin var eigar. Same året selde so Johannes vidare til broren. Det ser likevel ut til at Johannes og Margretha vart buande på Lavoll fram til kring 1742. Johannes og Margretha ser ut til å vera farne frå Luster kring 1742 ##### (kvar flytte dei? - NB: tre av borni til broren John flytte sidan til Fresvik, og ei av sønedøtrene til Johannes frå første ekteskapet flytte til Vik, so kanskje det var til ein av desse stadane at Johannes og Margretha tok vegen? - dødsfalli deira?) Johannes Olson på Lavoll fekk sju born, som var alle frå første ekteskapet: 1. Lars Johannesson (1715‑1788), vart husmann på Hammarslott under Dalsøyri. 2. Ole Johannesson (1718‑1763), vart gardbrukar på Berge i Dale. 3. Anna Johannesdotter, f. kring 1720, Anna Johannesdotter gifte seg truleg i Luster 3.11.1742 med husmannen Jacob Olson ##### (flytte frå bygdi på same tid - lagnaden deira?) 4. Nils Johannesson (1722‑1762), hadde ei tid bruket her på Lavoll, men vart sidan husmann i Skildeimskleivi under Søvde i Dale (s.d.). 5. Jørgen Johannesson, f. kring 1725, levde på Lavoll i 1741. Jørgen Johannesson flytte truleg kring 1742 frå bygdi med faren og stemori ##### (lagnaden hans?) 6. Jens Johannesson, f. kring 1727, levde på Lavoll i 1741. Jens Johannesson reiste nok òg kring 1742 frå bygdi med faren og stemori ##### (lagnaden hans? - ein Jens Johannesson Kraagaas gifte seg i Gulen 17.7.1751 med Kari Knutsdotter Fallebø!?) 7. Claus Johannesson, f. kring 1730, levde på Lavoll i 1741. Claus Johannesson flytte sikkert òg kring 1742 frå bygdi med faren og stemori ##### (lagnaden hans? - ein Claus Johannesson Fallebø gifte seg i Gulen 1.7.1759 med Bertha Torkildsdotter Sognefest!?) ~~~~~~~~~~~~~~ Eg takkar so mykje på førehand for alle gode tips som kan bidra til å løysa denne kjempeutfordringi!

Sider