Nyheter fra Arkivverket

Abonner på Nyheter fra Arkivverket nyhetsstrøm
Arkivverket - All aktivitet
Oppdatert: 2 timer 6 min siden

Susanna Jackson (Lerum) Helmcamp (1863-1958) - frå Luster til Texas - manglande detaljar om døtrene og vigslene deira?

30. juni 2020 - 22:08
Hjarteleg takk til Lars J. for eit spennande og nyttig innlegg! Eg har nettopp oppdatert manuskriptet i innlegg #1 med den nemnde datoen! Eg lurer på om delar av vigselsregisteret for Ft. Worth, TX kanskje manglar og soleis vanskeleggjer svar på dei andre vigselsspørsmåli?? Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Sjur Andersson og Kari Baardsdotter - vigde Sogndal 1736 - borni hennar Stillaug Olson (1727) og Dortha Olsd (1730) - kvar vart det av denne huslyden?

30. juni 2020 - 22:05
Stillaug Ingebriktsen Suphellen og Dordei Olsdatter "af Lyster" giftet seg ved Tjugum i Leikanger 30.6.1760: https://media.digitalarkivet.no/view/11566/46 Men jeg finner ikke forlovelsen i Leikanger eller i Luster. Luster bygdebok bind VIII side 125 under Nes nordre har følgende opplysninger: "Stillaug Ingebriktson, døypt i Balestrand 8.8.1717, vart gravlagd frå Kringla i Balestrand 6.3.1790. Stillaug gifte seg i Balestrand 30.6.1760 med Dortha Olsdotter frå Utheim under Sørheim i Luster, f. i Luster kring 1730, men visstnok oppvaksi i Sogndalsfjøra i Sogndal. Dødsfallet hennar er ukjent. Stillaug og Dortha busette seg som plassfolk på Kringla under Våtevik i Balestrand, men fekk visstnok ikkje born i lag." Litt rart at Dorte eller Dordi kalles "av Luster" hvis hun bodde i Sogndal? Stillaug Olsen har jeg ikke klart å finne, men dette sjeldne fornavnet har vært brukt i Fjærland. I manntallet 1701 var det to i Fjærland og en i Lærdal. Så kan en lure på hvorfor Ole Eriksen og kona Kari Bårdsdatter hadde en sønn med dette navnet. Hadde Kari først vært gift med en Stillaug og kalt opp sønnen etter ham?

3 1/2 skippund tunge?

30. juni 2020 - 22:03
Skattematrikkelen 1647: (Fra den trykte avskriften) Hans Moldenn 3 1/2 pd. 1 fr. Boende goedtz 3 pd. 1 fr. med bøxel. Cronen 1 fr. vden bøxel. Madz Suendsenn i Christiania 1 fr. med bøxsell. Peder Molden 3 1/2 pd. Boende goedz 2 1/2 pd. med bøxsel offer 1 fr. hospitalidtz, och 1 fr. Niels Lauridzens i Chr. Kierchen eiger och der udj 1/2 pd. med bøxel. Landkommisjonen 1661: https://www.digitalarkivet.no/ma10041011291236

Slektsnøtt: Fra Eiker til Åmål og søkk vekk i Amerika

30. juni 2020 - 22:02
Kone til Albert Bomquist er Beta Vilhelmina Beda Vilhelmina Blomquist in the U.S., Evangelical Lutheran Church in America, Swedish American Church Records, 1800-1947 Name:Beda Vilhelmina Blomquist Gender:Female Marriage Age:23 Event Type:Member List Birth Date:28 May 1880 Birth Place:Åmål, Dahlsl., Swed. Departure Place:Sweden Arrival Date:1895 Marriage Date:31 Jul 1903 Relation to Head:Wife Church:Gloria Dei Lutheran Spouse:Albert E. Blomquist Child:Vernon Albert Valdemar Blomquist Goldie Josefina Blomquist Beda W Anderson in the Indiana, Marriages, 1810-2001 Name:Beda W Anderson Gender:Female Event Type:Marriage Registration (Marriage) Marriage Date:31 Jul 1903 Marriage Place:Indiana, United States Spouse:Albert J E Blomquist Page:2 FHL Film Number:001503395 Kan denne Beda være ? 6. Beda Abrahamsdotter b. 28 May 1877 in the Åmål National Assembly. To North America April 18, 1896.

Arne Sørheim alias Arnt Søhring (1826-1897) - bokhandlar i Trondheim - gift med Jetta Christine Qværndrup - til Luster - kone og born til Amerika - kvar vart det av dei?

30. juni 2020 - 21:59
No vart eg skikkeleg imponert! Hjarteleg takk til Anne og Lars J. som har oppdaga lagnadane til Thomas og Marie i Amerika. Det må ein kalla ein «fulltreffar». So dei nytta altso namnet HAMMER i Amerika, tydeleg ei avstutting av Fladhammer. Eg har no jobba litt meir med desse funni og har greidd å finna litt meir: * Her er eit online family tree for huslyden til Ananias Clauson Bergfjord på Lindås som syner seg vera far til Christine Clausen, men opphavet til Thomas Hammer har eigaren ikkje greidd å finna ut av...: https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/90305648/person/82010898641/facts * Eg har ogso finne Carl J. Miller i FT1910 og FT1930, då han var enkjemann i Inglewood, CA. * Eg ser forresten at Carl og Marie hadde ei to år gamal jente buande hjå seg i 1900, og ho var framleis hjå dei i 1910. Carl og Marie var barnlause, men kanskje dei har teke til seg denne jenta som ei fosterdotter? * MEN, eg har ikkje greidd å finna Thomas Hammer i FT1910 - kanskje er det han som i 1900 var bartender i Pueblo, CO: https://search.ancestry.com/cgi-bin/sse.dll?indiv=1&dbid=7602&h=6858668&tid=&pid=&usePUB=true&_phsrc=Nzx20932&_phstart=successSource * OG, er det mogeleg å identifisera Carl Miller? * EIT STORT SPØRSMÅL er no likevel kvar det vart av mori, Jetta Christine. Eg ser ho er kalla Christina HOLT i dødsattesten hennar Marie, medan ho i vigselsattesten til Thomas har eit heilt anna namn, men kva for eitt?? Kristine VDRNES?? Holt kjem tydeleg frå mor hennar, men kva med Vdrnes?? Det har vore ei stor glede for meg å oppdatera dette manuskriptet i kveld, og slik ser det ut: ~~~~~~~~~~~~~ Arne Otteson Sørheim, opphavleg frå Sørheim (bnr. 2), var f. 1.3.1826. Som me har sett under bnr. 2 ovanfor, fekk Arne alt i 1844 skøyte hjå far sin på heimebruket her på Sørheim, men han selde det att til broren Thomas i to luter i 1857 og 1858. Han gifte seg i Trondheim 7.4.1861 med Jetta Christine Chris­tiansdotter Qverndrup frå Trondheim. Ho var dotter av skodespelar Nils Christian, kjend som Christian Nilsson Qverndrup frå København i Danmark og Karen Martha Pedersdotter Holthe frå Levanger og f. i Trondheim 8.3.1840. Arne Sørheim fekk i 1859 attest hjå soknepresten for å flytta til Trondheim, og der tok han namnet Arnt Søhring. Han var ei tid bokhandlar i Trondheim, men starta sidan opp med grossistforret­ning same stad, og huslyden budde i Kongens gate i Trondheim fram til kring 1869. Kring 1869 flytte Arne og visstnok òg Jetta ##### (sjekka om ogso ho flytte attende?) attende hit til Luster, og på same tidi busette dei seg i denne stova her på heimebruket hans på Sørheim som etter han fekk namnet «Gaml-Arnestova» (Arne Otteson gjekk nok under namnet «Gaml-Arne» i motsetnad til brorsonen Arne Thomasson som i 1880-åri tok over heimebruket på Sørheim, sjå under bnr. 2). Denne stova, som opphavleg skal ha vore oppsett på Farnes i Årdal i 1721 i tilknyting til koparverket der, vart visstnok kjøpt og flytt til Sørheim alt kring 1800 eller like før, og vart truleg nytta som kårstove på garden her fram til Arne og Jetta fekk hand om ho kring 1869. Christine Sorum(?) ##### (amerikansk namn?) utvandra visstnok til Amerika alt kring 1872, ##### (sjekka denne utvandringi? – kva med lagnaden hennar i Amerika??) Arne Sørheim vart sjuk om lag på same tidi, og han vart sidan buande her i Gamle-Arnestova som legdelem til han d. på Sørheim 26.4.1897. Etter den tid vart stova ståande tom i mange år til ho i 1953 vart flytt attende til Årdal og oppsett på heiders­plass. Me kan elles leggja til at Arne vart understøtta av fattigkassa i Trondheim sjølv etter at han flytte attende hit til Luster. Arne og Jetta fekk fire born i lag: 1. Oluf Christian Arneson Sørheim, f. i Trondheim 22.8.1861, kom til Luster med foreldri kring 1869, men d. på Sørheim alt 6.5.1870. 2. Thomas Johan Arneson Sørheim, f. i Trondheim 16.4.1863, kom òg med foreldri til Luster kring 1869 og voks opp hjå skyldfolk på Flahammar. Thomas Hammer utvandra til Amerika i 1880 og ##### (early life in America? – 1900 ugift bartender i Pueblo, CO?) men gifte seg i Everett, Wash. 16.5.1904 med Kristina Ananiasdotter frå Bergfjord på Lindås, i Amerika kjend som Christine Clausen. Ho var dotter av gardbrukar Ananias Clausson på Bergfjord, opphavleg frå Mellingen, og kona Kari Christiansdotter frå Bergfjord og f. på Lindås 7.12.1878, men utvandra til Amerika i 1897. Thomas var ##### (yrke og bustad? – 1904: clerk Seattle, WA – later?) og d. i San Francisco, Cal. 24.2.1919. Christine Hammer livnærte seg sidan som hushaldar («housekeeper») og d. same staden 9.12.1971. Dei fekk to døtrer i lag: a. Christin Hammer, f. i Solano Co., Cal. 26.10.1906, d. i Solano Co., Cal. 30.10.1906. b. Thelma I. ##### (middle name?) Hammer, f. i San Francisco, Cal. 20.7.1909, d. i San Mateo, Cal. 3.5.1999. Ho gifte seg første gongen ##### (date and place of her 1st marriage? – 1929?) med Joseph ##### (middle name?) White, f. i Silver Bow Co., Mont. 12.3.1905. Joseph White var metallarbeidar («sheet metal worker»), men d. i King City, Cal. 28.9.1933, og Thelma gifte seg att ##### (date and place of her 2nd marriage? – after 1940) med Chris Lester Wunder, f. i Adair Co., Ia. 1.5.1897. Han d. i Burlingame, Cal. 20.12.1977. ##### (yrke og bustad? – Thelma var butikkdame – saleslady - i 1940!) Thelma fekk ikkje born i nokon av ekteskapi sine. 3. Sophia Marie, kjend som Maria Arnesdotter Sørheim, f. i Trondheim 18.5.­1865, flytte truleg òg til Luster med foreldri kring 1869, men fekk ikkje innflyttingsattest til Luster før i 1875. Ho voks òg opp hjå skyldfolk på Flahammar. I 1880 utvandra også Marie Hammer til Amerika, og ho gifte seg ##### (date and place of her marriage? – 1884/1885) med ##### (svensk namn på mann hennar og opphavet hans?) i Amerika kjend som Carl J. Miller. Han var son av ##### (foreldri hans, yrke, bustad og opphav?) og f. ##### (dato og stad for fødsli hans? – nov. 1856!) men utvandra til Amerika i 1879. ##### (sjekka utvandringsåret?) Carl Miller var gravstøttehandlar («tombstone dealer»), og han og Marie budde i Hastings, Adams Co., Neb., men flytte i 1918 som pensjonistar til Los Angeles, Los Angeles Co., Cal. Frå 1924 budde dei i Inglewood, Los Angeles Co., Cal. der ho d. 9.7.1928. Carl Miller d. ##### (date and place of his death? – Marie bur. Hastings, NE) Dei var barnlause., men ser ut tgil å ha teke til seg ei fosterdotter: a. Leona ##### (middle name?) Ballard, ##### (fødd Iowa des. 1890 og budde hjå Marie og Carl 1900 og 1910! – info? – kan det vera denne: https://www.ancestry.com/family-tree/person/tree/106623831/person/110155710076/facts?_phsrc=Nzx20934&_phstart=successSource 4. Inga Mathilde Charlotte Arnesdotter Sørheim, f. i Trondheim 26.1.1868, d. i Trondheim 20.1.1869. ~~~~~~~~~~~~~ Ein ny kjempetakk for framifrå bistand i freistnadane på å komplettera denne biografien!

Trying to find information on Bjørn Pedersen (Berge/Vik)

30. juni 2020 - 21:58
Thanks Ivar and Grethe- just what I needed.

Tyding av vanskelig håndskrift

30. juni 2020 - 21:49
Vanlig håndskrift, men allikevel overraskende vanskelig å lese når man ikke har sett så mye av det. Tusen takk for hjelpen! Over all forventning! Håkon

Slektsnøtt: Fra Eiker til Åmål og søkk vekk i Amerika

30. juni 2020 - 21:48
Sannsynligvis denne mannen. I 1910 US Census. https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MK5L-JZJ 1920 US Census https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:MF4F-4S7 1930 US Census https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:X4BD-SQG Albert J E Bloomquist i 1940 US Census https://www.familysearch.org/ark:/61903/1:1:K9WZ-1XC

Ole Torsen Hylland f. 1869, kva skjedde med han i USA

30. juni 2020 - 21:44
@Asbjørn Ramsøy - legger inn de avisartiklene jeg nevnte (som lenker). 1913: https://www.newspapers.com/clip/54467809/packard-is-arrested-3-may-1913/ https://www.newspapers.com/clip/54467897/packard-bound-over-4-may-1913/ https://www.newspapers.com/clip/54467990/packard-is-found-guilty-3-oct-1913/ https://www.newspapers.com/clip/54468113/packard-sent-up-for-ten-years-for/ 1925: https://www.newspapers.com/clip/54467227/wheat-is-treshed-by-light-of-auto-1925/

Rydningsrett Luktvasslia 1726

30. juni 2020 - 21:42
Tusen takk, Inger. Det er nok sannsynlig at begrepet har hatt forskjellige betydninger, ja, men i tingboka jeg refererer til er det i hvert fall tydelig at rydningsretten er solgt fra Kirstens halvbror til henne (eller hennes mann). Sånn sett kan linken om Oksbakken over ligne mest på det som sannsynligvis har skjedd i Luktvasslia. Jeg fant også denne på lokalhistoriewiki: https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Nigard_(Bykle_gnr_5/1). Her er det tydelig at rydningsretten har fulgt bruket - mulig i en litt utvanna betydning. I grenseoppgangen i Luktvasslia kommer det fram at det aldri har vært offentlig grensesetting tidligere. Kanskje hadde man da fremdeles muligheten til å opparbeide seg nytt land og utvide gården ved egeninnsats, med rydningsretten inntakt? Det kan i hvert fall ikke være halvbror til Kirsten som ryddet plassen først. Dersom de har samme mor og Kirsten er født 1668 (antakelig noe senere, siden dette kun er basert på alder ved begravelsen) og man legger til grunn at kvinner normalt ikke kan føde i mer enn ca 25 år, ville broren være 18 år tidligst 1661. Fra den tiden er brukerne kjent og ingen Jakob Olsen er å finne. Det nærmeste jeg kommer er altså Peder Olsen som var bruker fra ca 1680 til Kirsten og mannen tar over i 1696. Som oppsitter i 1680, bør han være født senest 1660 og sånn sett være å finne i manntallet 1665, men uten andre opplysninger blir det for tynt.

Slektsnøtt: Fra Eiker til Åmål og søkk vekk i Amerika

30. juni 2020 - 21:37
Reise til Brother-in-law Albert J. E. Blomqvist at 929 ? Ave. South Bend Ind. Anna Mathilda Lisa Larsson in the U.S., Border Crossings from Canada to U.S., 1895-1960 Name:Anna Mathilda Lisa Larsson Gender:Female Race/Nationality:Scandinavian Age:66 Record Type:Manifests Birth Date:abt 1839 Arrival Date:30 Sep 1905 Port of Arrival:Montreal, Quebec, Canada Ship Name:Kensington Residence Place:Amal Line Number:26

Lemmik Nilsen 1847 når døde han, og hadde han flere barn?

30. juni 2020 - 21:37
Takk for masse input! Må forøvrig legge til at det er barn i Norge jeg ikke finner, har ikke lett i Danmark enda. Han skal visstnok hatt flere uekte barn i Norge før han reiste til Danmark. Tippoldefar Einar er den eneste jeg har funnet. Men her har vi ihvertfall en del å gå på når det gjelder etterkommere.

Slettede graver

30. juni 2020 - 21:36
Eg har aldri betalt eit øre for å bruke findagrave. Sjølv om det også finst eit fåtal norske graver der er vel dette mest aktuelt for dei som leitar etter amerikanske graver: https://www.findagrave.com/memorial/13844892/bendik-mathias-sletteland

Susanna Jackson (Lerum) Helmcamp (1863-1958) - frå Luster til Texas - manglande detaljar om døtrene og vigslene deira?

30. juni 2020 - 21:34
Vielse i Buchanan, Missouri 9. april 1932 https://www.familysearch.org/ark:/61903/3:1:3QSQ-G94V-LVCJ?i=525&cc=2060668&personaUrl=%2Fark%3A%2F61903%2F1%3A1%3A2CCK-9W4

3 1/2 skippund tunge?

30. juni 2020 - 21:29
Det vet jeg ikke, men Torgrim Molden eide 1 pund i tiden 1616-23

Vielse Lemik og Anne Marie

30. juni 2020 - 20:49
Takk!

Dåp til Marry Christiane 1899

30. juni 2020 - 20:49
Takk!

Slektsnøtt: Fra Eiker til Åmål og søkk vekk i Amerika

30. juni 2020 - 20:42
Hei. Ikke svar på det du spør om,men ang. Johan Peter Andersson. Han utvandret til Amerika 1892. Her fra Emibas: Post 1053781 Andersson, Johan Petter Arbetare (gift man) f. 16/12 1861 i Åmål, Älvsborgs län (Dalsland) Utvandrad 3/6 1892 från Byn, Skön, Västernorrlands län (Medelpad) till Nordamerika Källa: SVAR; Husförhörslängd, vol. Skön AI:9B, s. 579 Emibas emigrationsakt: Skön Y 1892 134 Hans hustru og to barn reiste i august 1892: Post 1053901 Andersson, Ulrika Elisabet Arbetarhustru (gift kvinna) f. 28/9 1855 i Själevad, Västernorrlands län (Ångermanland) Utvandrad 12/8 1892 från Byn, Skön, Västernorrlands län (Medelpad) till Nordamerika Post 1053902 Andersson, Hilda Kristina Arbetardotter (ogift kvinna) f. 5/10 1889 i Skön, Västernorrlands län (Medelpad) Utvandrad 12/8 1892 Post 1053903 Andersson, Gustaf Vilhelm Arbetarson (ogift man) f. 10/2 1892 i Skön, Västernorrlands län (Medelpad) Utvandrad 12/8 1892 Hilsen Kari

Rydningsrett Luktvasslia 1726

30. juni 2020 - 20:36
Jeg antar at rydningsrett betyr rett til å rydde seg i gård på ikke drevet grunn, og å besitte gården. Jfr. https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/jd/horingsuttalelser/lov/den-nye-sameretten/norges-bondelag.pdf Sverre'Dragsten: "Den særlige utvikling av al.menningsretten i Nord-Trøndelag". (Innlegg under samerettsutvalgets mØte om almenninger på Snåsa den 21.10.1987.) Almenningsretten har i Nord-TrØndelag hatt sin særlige utvikling. Det skyldes dels generelle forhold, men særlig særegen,lokal forvaltning fra statsorganenes side. "Etter våre gamle norske lover, landskapslovene (såsom Frostatingsloven), Magnus Lagab¢ters landslov av 1274 og Chr. V. Norske Lov (N.L.) av 1687 frembØd reglene om bruk og rådighet over almenning et forholdsvis enkelt system. Det dreide seg videre om en enhetlig, sams ordning for den del av landet som var underlagt.norsk jurisdiksjon. Med få ord kan det sies at kongen hadde visse bestemte, særskilt i loven nevnte rettigheter, såsom rydningsretten, d.v.s. retten til å nedsette bygselmenn i almenning.og til å bli eier av den oppryddede gård,." Denne kilden sier at rydningsrett bare gjaldt den som hadde fått innvilget retten og hans enke. Den kunne altså ikke arves av barn og barnebarn. https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Overudsberget_(nordre)_under_Overud Denne kilden sier at rydninsretten kunne selges. https://turorientering.no/totentrimmen/kulturminner/oksbakken/ Det kan godt hende at det fantes flere utgaver av begrepet, forskjellige steder i landet eller til forkjellige tider, men min tolkning er at rydningsretten gjelt for en viss tid, slik at etter denne tiden var det ikke anledning til å fortsette å utvide rydningen. Jeg oppfatter det som om arvinger normalt kunne bli sittende på den oppryddede gården, men det kan jo skyldes min moderne sensibilitet og tanken om at noe annet ville være urimelig. Kanskje var det ikke slik i samtidens øyne, i alle fall ikke til alle steder og tider.

Anton Nikolai Jakobsen Monkan - Ditt liv i USA

30. juni 2020 - 20:34
@Thor Langsrud - det er god skikk å gi tilbakemelding og hjelperne setter også pris på en takk 😉

Sider